Huken: Fra grått og stengt til grønt for alle

- Se på bulldoseren der borte i skråningen. Den veier 120 tonn, og er Norges største!

Nesten alt er stort i Huken. De få besøkende som i dag får komme hit, sier gjerne «Oi sann!» når de kikker ned i det digre bruddet. 50 meter dypt, stupbratte vegger, stort som 50 fotballbaner. Men nå skal det bli stadig mindre dypt, stadig mindre stupbratt. Og stadig mindre anleggsdrift og maskiner. Til nyttår, hvis tidsplanen holder, skal pukkverket Huken være historie. Bruddkanter blir utfylt med jordmasser av digre bulldosere og klargjort for nye oppgaver. Store, annerledes oppgaver.

- Hovedintensjonen er å sikre allmennheten tilgang. Altså å åpne området, og tilrettelegge for ulike aktiviteter. Vi håper mange vil benytte anledningen til å komme med innspill til reguleringsforslaget som nå er ute på offentlig høring! smiler Henriette Vidnes, seksjonsleder i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY). Det er EBY som står bak reguleringsforslaget som skal bidra til forvandlingen av Huken.

Helt blanke er arkene ikke. Når de bratte veggene er blitt slakere og bakken tilsådd, skal Huken være på god vei mot en tilbakeføring til Marka. Som den for lenge siden var en del av. Her skal bli både flatt og bakkete, her skal det bli turgåing, rulleskiløype, et stort gressamfi (som muliggjør f.eks. konserter), her planlegges akebakke, lekearealer, sandvolleyball, treningsapparater, klatrevegger, terrengsykkelanlegg. Og fram fra dypet skal den nå skjulte Aurevannsbekken få titte fram. Den skal renne fritt og få vokse til en dam. I hvert fall en plaskedam - og med grillplasser i nærheten.

For alle

Og kommer det andre gode forslag, så er det altså muligheter for virkeliggjøring. Her skal alle få være. Her skal tilrettelegges, men ikke organiseres for mye. Lillomarka Arena, som er nær nabo bak noen trær og koller, skal ivareta idrettsklubbenes behov; på Huken er medlemskort ikke nødvendig.

Det er et stort og ikke minst omstridt område som nå skal gjennom et hamskifte. Beliggende i enden av den lange Ammerudveien, noen små minutters kjøring fra T-banen. Omgitt av skog, men i nærheten er også boligblokker, hus og mye folk. Allerede på 1700-tallet var det virksomhet på Huken, i bakken fantes interessante mineraler. Kobber ble hentet ut fra gruver i området. I 1947 kjøpte det daværende Oslo Veivesen området, og et pukkverk ble etablert. Mye og god stein fant veien herfra til veibygging, den ble også benyttet som ingrediens i asfalt.

Omstridt

Men da Ammerud vokste og ble drabantby på 1960-tallet, havnet Huken i skuddlinjen. Et pukkverk er hverken lydløst eller støvfritt, og de mange og store lastebilene ble et upopulært innslag i nærmiljøet. Aksjonen «Stopp Huken- Vern Marka» vokste fram. Debatten om Hukens skjebne har vært lang og til dels hissig, og i 2010 fattet Oslo bystyre vedtak om at «byrådet bes igangsette et prosjekt i samarbeid med lokale organisasjoner og Bydel Grorud om etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk. Det skal særlig vurderes hvordan området kan bidra til gode natur-, kultur og idrettsopplevelser».

Dermed var det definitivt kroken på døra for industridriften. I 2014 ble det laget en mulighetsstudie for å kartlegge verdier og kvaliteter i området, og en omfattende prosess med engasjert deltakelse fra lokalmiljøet har ledet fram til dagens situasjon. En rekke beboer- og informasjonsmøter er avholdt.

- Vi har hatt et tett og godt samarbeid med Bydel Grorud som viktig medspiller og bidragsyter. Huken er et viktig innslag i lokalmiljøet, sier Henriette Vidnes i EBY.

Nyttig asfalt

Etter planen skal altså et «industrifritt» område overføres til kommunen ved årsskiftet. Åsland Pukkverk, som de siste årene har drevet virksomheten her, jobber nå iherdig for å klargjøre de rundt 350.000 kvadratmeterne for allmenn bruk. De nesten loddrette veggene skal få en helningsgrad på 1:2, og ca. 200.000 tonn returasfalt skal brukes til denne sikringen av terrenget. Ved å bruke asfalt som allerede finnes på stedet, spares kjøring av rundt 10.000 lastebil-lass. En membran i bunnen av hullet skal sørge for at vann kommer dit det bør komme; til et renseanlegg.

- Alle masser her skal være rene. Og vi åpner ikke området før vi er 100 prosent sikre på at tryggheten for besøkende er ivaretatt, sier Henriette Vidnes i EBY.

Når ny regulering er vedtatt og området er klart for videre utvikling, skal det ivaretas av Bymiljøetaten (BYM).

Nord og sør

Huken består av to områder, det største er nordbruddet, og en kraftig fjellrygg skiller dette fra sørbruddet. I sørbruddet, nærmest dagens innkjøring fra Ammerudveien, er det for øvrig planlagt bebyggelse på opptil 400 kvadratmeter, som kan bli markastue, visningssenter for geologi, driftsbygning og toaletter.

- Dette blir spennende. Og interessen for å ta området i bruk, er veldig stor lokalt, sier EBYs Henriette Vidnes.

Når det kan skje? Kanskje til våren, men det avhenger av når området er sikkert til å åpnes for allmennheten.

Forslag til ny regulering ligger nå ute til offentlig høring, med høringsfrist 24. september. Etter den offentlige høring, sendes det videre til politisk behandling.

- Jeg er veldig glad for at vi nå får lagt til rette for at Huken kan bli et grøntområde som lokalbefolkningen kan få glede av. Vi ønsker å tilbakeføre området til Marka, åpne det for publikum og tilrettelegge for gode natur-, kultur og idrettsopplevelser, sier byråd for byutvikling Hanna Marcussen.